Cellisten igjen

Mannen med celloetuiet var på 23:52 igjen. Han sov fra første stasjon, som før, med én hånd på etuiet, som om det kunne dra av sted uten ham. Jeg har nå sett ham fire ganger uten noen gang å ha sett ham våken, og jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil vite hvor han spiller. Noen gjengangere gjør seg best som vær.