Kjøkkenklokka går fire minutter for fort

1Klokka på kjøkkenet mitt går fire minutter for fort. Jeg vet det, alle som noen gang har bodd i leiligheten, vet det, og likevel gjør den jobben sin hver morgen: Jeg ser på den, ser at jeg er forsinket, skynder meg, og kommer tidsnok. En klokke som alle vet går feil, burde være ubrukelig. Min er den mest nyttige tingen i rommet.

En løgn som virker

2Jeg spurte meg for, og nesten alle jeg kjenner, har en klokke som den. Søsteren min lar bilklokka gå sju minutter for fort. En kollega lar alle klokkene hjemme gå ti minutter for fort, bortsett fra den på soverommet, som går riktig, «så jeg kan få sove». Bakeren i gata bak markedet lar klokka over ovnen gå tre minutter for fort, og har gjort det i tretti år, selv om han ikke kunne fortelle meg hvorfor.¹1Da han ble presset på det, sa han at brødet ikke vet hva klokka er, og det gjør heller ikke han før kaffen.

3Det som interesserer meg, er at løgnen fortsetter å virke lenge etter at den er avslørt. Man skulle tro at det å vite at klokka går fire minutter for fort, gjorde det enkelt for meg å trekke fra fire minutter og ta det med ro. Men det gjør det ikke. Det krever en anstrengelse å trekke fra, og de første minuttene om morgenen har jeg ikke overskudd til det. Klokka er raskere enn hoderegningen min, og derfor vinner den.

Tid du kan krangle med

4Jeg tror det også er noe annet som spiller inn. En klokke som går helt riktig, er en autoritet: Det er ingenting å si til den. En klokke som går litt feil, er en følgesvenn. Den har personlighet. Du kan krangle med den, mumle til den, tilgi den. Den hører hjemme i husholdningen på en måte som klokkeslettet på en telefon – korrekt på sekundet og likt for alle – aldri vil gjøre.

5Offentlige klokker skal gå riktig, og det bør de. Ferga hadde ikke vært stort uten dem. Men klokkene vi har hjemme, får være våre, og siden de er våre, får de også gå feil på vår helt særegne måte.

6Jeg har tenkt på å stille min riktig. Jeg har bestemt meg for å la være. Jeg ville kommet fire minutter for sent resten av livet.

Notater

1. Da han ble presset på det, sa han at brødet ikke vet hva klokka er, og det gjør heller ikke han før kaffen. ↩